Til minne om den kjære minsten min, Akilles
16.02.10-20.02.10
Du fikk bare leve til du ble 4 dager gammel, som eneste gjenlevende i søskenflokken på 4. Nå er du sammen med dem igjen i kattehimmelen..
Ask, Athene, Apollon og lille du Akilles..
Du var utrolig søt, og så go'. Gnei deg inntil meg for å få varme hele tida du var med meg, og grein når du savnet meg dagen du ble med på jobb.. Aldri før har det vel vært en så søt, yndig og ikke minst nydelig gutt på klinikken.. ;-)
Du ble min lille klippe når Athene døde, du som ble den siste igjen av 4. Håndmatet i 4 dager, vi fikk et nært bånd selv om du verken så eller hørte meg.. Du følte meg, min omsorg og varmen jeg gav deg, og matet deg til du sovnet på brystet mitt..
Jeg tror du skulle blitt en flott blå birmagutt, du hadde begynt å utvikle de typiske blå ørene, men vi får aldri vite om du skulle bli blå eller om du bare lurte meg..:) Uansett
vil du være spesiell for meg <3
Kvelden dag 3 hadde jeg deg ved siden av i senga, holdt deg varm og strøk over den lille kroppen din. Hadde en følelse at jeg bare måtte gjøre dette, og det ble siste gang. Du hadde det godt selv om du var dehydrert og kroppen ikke orket mer. Jeg vet du kjempet til siste slutt. Ingenting var forgjeves, for du har gitt meg så mye på så kort tid.
Du har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt. Du er sammen med søskna dine i kattehimmelen, og blir for alltid i mitt hjerte <3
Du blir aldri glemt, lille minsten min <3